
CORPUS Av Lindgren/Villanger
CORPUS
Scenen er en operasjonsstue. Et barn, Edda, skal opereres, det er et relativt enkelt inngrep – en rutineoperasjon for legene. Hun blir forberedt på situasjonen av sykepleierne før hun får narkose. Når Edda sovner, ”drømmer” hun og opplever en slags ut av kroppen-opplevelse; hun ser sin egen kropp ligge på sengen samtidig som hun kommer til et ”sted”, et naturland-skap med dyr, planter og trær. Hun snakker med dyrene og forstår hva trærne sier. Så må hun plutselig ”reise” tilbake, til livet, til operasjonsrommet og moren som sitter på venterommet – tilbake til seg selv. Hun våkner opp, ingen ser hva hun har opplevd. Operasjonen har gått bra, legene er der, sykepleierne og moren. Hva var det som skjedde mens hun sov, var det bare en drøm?
Det er laget mange forestillinger om sorgprosesser ved død - om de gjenværende. Theater Corpus neste forestilling blir en figurteater-forestilling for barn om det å nesten dø, om å være helt på grensen. En nær døden opplevelse som også blir en nær livet opplevelse. En figur-teaterforestilling om et barns opplevelse av å forsvinne ut av seg selv.
På samme måte som livet til en pasient er i hendene på en lege holder dukkespillerne liv i dukken. Den tenker, ser, sanser, drømmer takket være skuespillerne. Den er i seg selv, men samtidig utenfor.
For alle aldre over 7 år
60 minutter
Medvirkende:
Ide, regi, scenografi, kostymer, video, lys og figurdesign: Tormod Lindgren
Ide og tekst Aina Villanger
Komponist: Peter Baden
Produsent: Camilla Svingen
Skuespillere: Cecilie Solberg Knudsrød - Christina Ørbekk Nikolaisen
Barnestemme : Anna Jorid Skar Vennerød
Dramaturg : Ole Johan Skjelbred Knudsen
Inspisient : Amanda Øiestad Nilsen
Objektkonsulent : Frida Odden Brinkmann
Scenografi/figur assistent : Selma Lindgren, Sarah Holbrook , Linus Lindgren
Videotekniker : Eirik Ingebrickson
Takk til :
Mads Faste Liang Nilsen (projektorpøblene)
Oslo Teatersentrum
Sentralen




fingeren min sover
hånda mi sover
føttene mine sover
nå kommer søvnen
nærmere og nærmere
hvor starter kroppen min?
fins det en
kropps-grense?
en jeg-grense
hendene ut i operasjonsrommet
veive i rommet
lufta
vinke til verdensrommet
vifte til bakrommet